MouthMade

Vanlige spørsmål

Hva er oral mukositt?

Oral mukositt (OM), også av og til kaldt stomatitt, er en bivirkning av kreftebehandling karakterisert ved rødhet, hevelser og sår i munn og på tunge. Smerten er karakteristisk ved oral mukositt. Denne kan være så alvorlig at det er vanskelig å spise, drikke og snakke. Det kan til og med resultere i behov for sondeernæring for tilstrekkelig næringsinntak til og fortsett kreftbehandlingen.

Hva forårsaker oral mukositt?

Kjemo- og strålebehandling virker ved å hemme vekst av ny kreft gjennom å drepe hurtigdelende celler i kroppen. Behandlingene kan dessverre ikke skille mellom friske celler som deler seg og kreftceller som deler seg. Bivirkninger av kreftbehandling, inkludert oral mukositt(OM), oppstår når også friske celler som deler seg drepes. Kombinasjonen av kjemo- og strålebehandling øker risikoen for utvikling av alvorlig oral mukositt. Symptomene på oral mukositt har også en tendens til å forverres, desto lengre strålebehandlingen varer.

Ved strålebehandling mot kreft i hode- og halsregionen eller ved transplantasjon av hematopoetiske stamceller (HSCT, også kaldt benmargstransplantasjon [BMT]), vil behandlingsstrålen passere i nærheten av og gjennom munnen. For å erstatte overflateceller med nye, har munnens friske celler vanligvis en hurtig celledeling. Strålebehandling vil imidlertid drepe celler som deler seg, overflateceller vil ikke erstattes og sår vil dannes.

Kjemo- og strålebehandling i hode- og halsregionen skader munnens spyttproduserende kjertler, noe som forårsaker unormal munntørrhet. En tørr munn betyr at den naturlige smøringen med spytt blir mye mindre ved spising. Dette vil gjøre det vanskelig å svelge, og utsette munnen for skader forårsaket av hard mat, som vanligvis vaskes bort av spytt.

Typen, dosen og varigheten av en kjemoterapi, vil påvirke sannsynligheten for utvikling av oral mukositt. Flere typer av kjemoterapier er kjent for å forårsake oral mukositt. Noen av disse er listet opp under:¹

• 5-fluorouracil
• methotreksat
• doxorubicin
• etoposid
• melfalan
• cytosine arabinosid
• cyclofphosphamide

All strålebehandling som passerer gjennom eller nær munnen vil sannsynligvis forårsake oral mukositt.

Hva bør jeg gjøre dersom jeg har oral mukositt?

Snakk med din lege eller sykepleier, dersom du har symptomer på oral mukositt, og les området om Behandling av OM.

Hvem får oral mukositt?

Nesten halvparten av de som behandles med kjemoterapi og nesten alle som får strålebehandling for kjeft i hode-/halsregionen eller hematopoetisk stamcelletransplantasjon, vil få oral mukositt (OM).

Sannsynligheten for å utvikle oral mukositt, vil ikke bare være avhengig av krefttypen som behandles. En persons livssituasjon, livsstil og sykehistorie vil også være avgjørende. Følgende grupper har økt risiko:

• unge og gamle
• pasienter med tidligere problemer med munnhelse eller oral mukositt
• pasienter med dårlig munnhygiene under behandlingen
• røykere
• de som drikker alkohol
• diabetikere
• mottagere av spesielle typer kjemoterapi (se Hva forårsaker OM?)

Hvor lenge varer oral mukositt?

Ved kjemoterapi kan skader i munnoverflaten oppstå allerede fra første behandlingsdag. De første endringene ved oral mukositt skjer under munnens overflate, og er ikke alltid merkbare. Symptomene merkes vanligvis ikke før etter 5-8 dager etter behandlingsstart. Symptomene på oral mukositt kan vare opp til 7-14 dager, før tilhelingen starter. Risikoen for uvikling av oral mukositt vil øke, og alvorligheten vil ofte forverres, med hver kjemoterapisyklus.2

Oral mukositt vil utvikles senere ved strålebehandling (etter 2 uker), og tilhelingen vil ikke starte før behandlingen er avsluttet. Symptomene på oral mukositt derfor kunne vare opp til 8 uker ved strålebehandling.

Hva er konsekvensene av oral mukositt?

Smerte: Smerte er det hovedsymptomet ved oral mukositt (OM). Den kan gjøre det svært vanskelig å spise og drikke, i en tid hvor kreftpasienten trenger styrke til å klare en aggressiv kreftbehandling. Uten nok mat og drikke, vil pasienten føle seg svak, bli dehydrert og gå ned i vekt.

Infeksjon: Det er stor risiko for infeksjon i munnsårene ved oral mokusitt. Ved dårlig munnhygiene vil virus, sopp og bakterier kunne infisere de åpne sårene. Dersom dette skjer, kan infeksjonen gå over i blodet, og forårsake en såkalt blodforgiftning eler sepsis. Mottagere av hematopoetisk stammcelletransplantasjon har økt sannsynlighet for å få infeksjoner og sepsis, da behandlingen reduserer kroppens evne til å bekjempe infeksjoner.

Smakstap: Tungen er meget strålesensitiv, og tungens smaksløker kan skades, som følge av stråleeksponering. Enkelte pasienter vil til og med oppleve fullstendig smakstap i løpet av strålebehandlingen. Smaksløkene begynner vanligvis å virke normalt igjen innen 4 måneder etter avsluttet behandling, selv om langtidseffekten varierer fra person til person. I enkelte tilfeller vil smaksløkene aldri leges helt.

Behandlingsresultat: Den mest bekymringverdige konsekvensen av oral mukositt er kanskje at flere utvikler så alvorlig symptomer at det påvirker kroppens maksimale tolererbare dose av kjemoterapien. Dette kan i til slutt påvirke resultatet av kreftbehandlingen.

Andre: Personer med oral mukositt kan noen ganger skamme seg over tilstanden, slik at de bruker mindre tid på familie, barn og venner. I kombinasjon med manglende evne til inntak av mat og drikke, kan dette resultere i sosial isolasjon og psykiske belastninger.

Dersom matinntak blir en bekymring, kan det bli nødvendig med sondeernæring, for å sikre at pasienten for nok mat til å klare behandlingen. Ved kortvarig behov vil sonden føres inn gjennom nesen. Den kan også legges inn direkte inn i magesekken, dersom behovet vil vedvare over lengre tid.

Hvordan kan oral mukositt forebygges?

Se området om Forebygging av OM.

Forhør deg alltid med din lege eller sykepleier, dersom du er bekymret for oral mukositt.

Hvis du vil vite mer om oral mukositt, kan du laste ned ett faktaark for pasienter. Hvorfor ikke skrive ut et faktaark for sykepleiere også, som du kan gi til din sykepleier?

1. Pico J-L et al. The Oncologist 1998;3(6):446–451.
2. Sonis ST. J Support Oncol 2004;2:3–8.